Radon og TEK 10

Radon og TEK 10

Det antas at 450.000 nordmenn bor i en bolig med for høyt radonnivå i inneluften. Dette antallet må reduseres.

Hva er radon?

Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes i berggrunnen. Dette skjer når naturlige radioaktive stoffer som finnes i berggrunnen brytes ned. Det er når radongassen siver inn i bygninger hvor den opphopes og konsentreres i inneluften, at den blir helsefarlig for mennesker.

På grunn av det kjølige klimaet og de geologiske grunnforholdene, har Norge blant de høyeste radonkonsentrasjonene målt i inneluft i verden. Radon er kreftfremkallende for mennesker, og er regnet som den nest vanligste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. Jo høyere radonkonsentrasjon i inneluften, og jo lengre man oppholder seg i slik inneluft, jo større er risikoen for utvikling av lungekreft. Risikoen er aller størst for røykere.

I Norge anslås det at radon er en medvirkende årsak til ca. 300 dødsfall årlig.

Radonkonsentrasjonen i en bygning kan bare fastslås ved målinger

Radongassen har egenskaper som gjør at den lett siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunn og bygninger. Disse egenskapene gjør at også bruk av husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan gi høye radonkonsentrasjoner i inneluft. Alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan, bør få målt radonkonsentrasjonen i sin bolig. Det bør også de husstander som får sitt husholdningsvann fra borebrønner.

Radonkonsentrasjonen i luft måles i benevningen becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3), mens radonkonsentrasjonen i vann måles i becquerel per liter vann (Bq/l, eventuelt kBq/m3).

Statens strålevern anslår at 450.000 nordmenn bor i hus med høyere konsentrasjon enn 200 Bq/m3

Radonmåling i skoler, barnehager og utleieboliger

Fra 1. januar 2011 trådte en strengere strålevernforskrift til omkring radon i skoler, barnehager og utleieboliger i kraft. Dette innebærer at det skal måles radon og iverksettes radonreduserende tiltak i alle slike bygninger innen 1. januar 2014. Det er utleiers ansvar å følge opp dette regelverket.

Dette betyr at når det gjelder både skoler og barnehager så er det den enkelte kommune som er ansvarlig for størstedelen av denne bygningsmassen, og alle kommuner har etter kommunehelsetjenesteloven plikt til å ha oversikt over problemomfanget når det gjelder radon. 

Omtrent halvparten av landets kommuner har foretatt en kartlegging av radon. Det er store geografiske variasjoner over radonkonsentrasjon og stor variasjon innenfor korte avstander. Selv to nabohus kan ha forskjellig radonkonsentrasjon.

På dette området må kommunene skjerpe seg, innen 1. januar 2014 skal eventuelle tiltak på kommunenes eiendommer være utbedret. Det betyr at over 200 kommuner ikke har foretatt kartlegging av radon. Målinger og tiltak må derfor iverksettes i god tid før 2014. 

Det skal bli spennende å se om kommunene fikser dette innen 1. januar 2014?

Friske hus gir friske mennesker

Voksne nordmenn er i gjennomsnitt inne 21-22 timer i døgnet. Det vil si ca 85-90% av vår levetid, noen mer og noen mindre. Inneluftens kvalitet er dermed meget viktig for vår helse, trivsel og funksjon.

Radongass dannes kontinuerlig i grunnen og det vil ikke bli mindre av den med tiden. Det er altså ikke mulig å bli kvitt den. Man kan kun gjøre tiltak for å minske eksponeringen.

De høyeste radonkonsentrasjonene finner vi i områder med alunskifer, uranrike granitter, pegmatitter og løsmasser eller morenegrunn. Stor temperaturforskjell mellom inne- og uteluft, særlig om vinteren, kan skape et undertrykk, som kan bidra til økt innstrømning av radon. Radonkonsentrasjonene i inneluft i norske boliger har økt de siste 20 – 30 årene, og er ofte høyest i nyere boliger.

I Teknisk forskrift TEK 10 står det:

§ 13-5. Radon

(1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 .

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

  1. Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen.
  2. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3 .

(3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd.

Med bygning for varig opphold menes bygning med boenhet eller del av boenhet, byggverk for publikum og arbeidsbygning. Bygning som ikke er varig opphold er rene garasjeanlegg, lager o.l.

(3)I bygning med godt ventilert kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak etter annet ledd.

Kryperom kan utføres etter to prinsipper, kryperom som ventileres med varm inneluft og kryperom som ventileres med kald uteluft. I det inneluftventilerte kryperommet vil trykkforskjellen mellom kryperommet og bygningen være bestemt av hvordan ventilasjonen er utført. I et uteluftventilert kryperom ventileres kryperommet ved at uteluft dras inn gjennom ventiler i grunnmuren. Ventilasjon og lufttrykket i kryperommet vil være direkte avhengig av ytre faktorer som vindretning og styrke. God utlufting forutsetter at ventilene har tilstrekkelig areal og plassering slik at god gjennomlufting sikres uavhengig av klimatiske forhold og snø opp langs grunnmuren. Fordelen med kryperom er at det lett kan gjøres utbedringstiltak i ettertid om det skulle vise seg at innholdet av radon i inneluften ble over grensen på 100 Bq/m3.

Når det gjelder nybygg er det ikke tilstrekkelig å vise til at det er foretatt  målinger av radon i området, og at de er under de verdier som gjelder i TEK 10.

avatar

Forfatter: Unni Sunde

Har jobbet som regionsjef i BD i 13 år. Jobber nå med alle former for dokumentasjon og regelverk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *