Rotteplager eller matavfallskvern

Rotte spiser gulrot

I forbindelse med streiken blant renovatørene i offentlig sektor tidligere i vår, ble det i enkelte aviser ytret bekymring for at fravær av renovatører kunne gi økt rotteplage.

I og med at det var streik så ville ikke sentrumskjernene i flere byer bli ryddet i løpet av nettene, og rottene er veldig glade i rester av kebab. Også etter at streiken ble avblåst har det vært skrevet i avisene om den økte rotteplagen. Senest 21. juni i Bergensavisen hadde en leser tatt bilder av 30-40 rotter som koste seg på Zachen med alt matavfallet.

Kan vi ikke heller få tillatelse til å installere avfallskverner ?

Både i private husholdninger og på serveringssteder ville dette hindret at rottene koste seg med matavfallet. Dessuten ville det vært en besparelse for kommunene da renovatørene ikke hadde hatt behov for å hente matavfall så ofte som det gjøres i dag.

Noen har hevdet at “kun rotter har fordel av matavfallskverner”. Erfaringene fra flere storbyer i USA som var plaget med store mengder rotter i avløpsnettet viste at, etter at kvernene ble standard ved påbud, så sank antallet rotter, stikk i strid med spådommene. Forklaringen er at matavfall likevel ble mindre tilgjengelig for rottene, i og med at matavfallet ble så finmalt, ble det nesten umulig for rottene å få tak i det. 

I flere europeiske storbyer er avfallskverner blitt påbudt. Først og fremst for å få bukt med en tilnærmet eksplosjon i antall rotter. 

Frivillig tvang

De fleste Norske kommuner har forbud mot matavfallskvern, men i Bardu Kommune og i Longyearbyen er det påbudt. Bardu kommune gir gratis matavfallskverner til sine innbyggere, den eneste kostnaden forbruker har er selve installasjonen. Det kostet Bardu kommune 3 millioner å anskaffe avfallskverner til alle. De kommunale avgiftene er ikke endret på grunn av avfallskvernene. Skulle Bardu kommune valgt en mer tradisjonell løsning, måtte de ha anskaffet nye biler og anlegg for kompostering, noe som ville blitt langt dyrere. Avfallet sorteres ved kilden (på kjøkkenet) og gir en svært miljøvennlig håndtering uten å forsure arbeidsmiljøet for renovatørene.

Ifølge renovasjonsforskriften for Longyearbyen hadde husholdningene frist til 1.juli 2010 med å ha installert avfallskvern på kjøkkenet, og selve kvernen ble dekket av Longyearbyen lokalstyre mens bruker dekket installasjonen. 

Det er mange synspunkter på dette, noen er sterkt imot at forbrukerne skal få velge om de vil installere avfallskvern, andre er for frivillighet. Betingelsen er at kommunenes renseanlegg makter å fjerne organisk stoff – og har tilstrekkelig rensekapasitet.

Hva vil det koste landets kommuner å bygge ut renseanleggene? Hvor mye vil landets kommuner spare i håndtering av matavfall?

avatar

Forfatter: Unni Sunde

Har jobbet som regionsjef i BD i 13 år. Jobber nå med alle former for dokumentasjon og regelverk.