Brannsikkerhet i tunneler – jakten på pengene og logikken

Sprinkeldyse

 Først og fremst; takket være en glimrende innsats fra brann og redningspersonell – og ikke minst innsats fra tilfeldige personer i nærheten – gikk ingen menneskeliv tapt i brannen i Gudvangatunnelen. Heldigvis.
I helgens vogntog-brann i Byfjordtunnelen tyder mye på at man fikk stoppet brannen i en tidligere fase. Da unngikk man også røykskader. Heldigvis!

Men «heldigvis» er ikke et faguttrykk for oss som jobber med brannsikkerhet. Tvert i mot.
«Heldigvis» er heller ikke et begrep man finner igjen i lover og regler om brannsikkerhet myndighetsinstanser pålegger andre. Tvert i mot! Heldigvis!

Men der ligger også problemet. Hvor er logikken? Hvorfor skal tunneler, som eies av staten, beskyttes mot brann med et «heldigvis gikk det bra denne gangen også», når den samme staten lager regler for andre som koster penger?

Staten trenger også lover og regler

Lover og regler om brannsikkerhet er hovedgrunnen til at stadig flere bygg får installert brannslokkeanlegg. Det er veldig bra. Uten lovene og reglene om å installere slokkesystemer ville antagelig noen valgt det bort. I tillegg til at nybygg har strenge regler å følge kan brannmyndighetene pålegge gårdeiere av eldre bygg å anskaffe et brannslokkesystem. Hvem betaler regningen? Byggherrer, gårdeiere og bedriftseiere.

Så da var det kanskje ikke så vanskelig å finne logikken likevel. Uheldigvis!
Det handler lite overraskende om penger, eller riktigere sagt, disponering og prioritering av statens (våre) penger. Staten, som ikke har et regelverk som pålegger dem selv å installere brannslokkesystemer i egne tunneler, velger det bort. Uheldigvis for oss – som stadig oftere og stadig lengre – ferdes i nettopp tunneler.

Norge er verdensledende på tunneler

Staten vegvesen skriver følgende på sine hjemmesider:
«Det finnes rundt 1000 vegtunneler i Norge med en samlet lengde på over 800 km. Årlig bygges det 20-30 km nye tunneler. Til nå er det drevet 30 undersjøiske tunneler og flere er under planlegging og bygging. Høytrafikktunneler finnes stort sett i Oslo, der årsdøgntrafikken i sentrumstunnelene er opptil 100 000. De fleste tunnelene har relativt lav trafikk. Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på riksvegtunnelene er rundt 5 000.»

Men altså uten brannslokkesystemer. Som altså myndighetene selv for lengst har besluttet er den beste brannsikringen vi kan ha. Men tydeligvis ikke i tunneler.

Større trygghet

Mange aktører har i mange år forsket, testet, utviklet og produsert gode slokkesystemer for tuneller. Systemer som kan redde trafikanters liv. Systemer som reduserer risikoen for redningspersonell i deres arbeid. Systemer som reduserer eller eliminerer brannskader i tunellen. Systemer som hindrer at viktige veistrekninger må holdes stengt i lang tid. Systemer som er i bruk i andre land. Systemer som gis oss større trygghet enn følgende uttalelse sakset fra Aftenposten: «Folk kan ikke regne med at brannvesenet redder deg ved en tunnelbrann, understreker Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).».

BD mener et større fokus på brannsikkerheten i tunneler er like viktig som for boliger og næringsbygg. Vi tar dette alvorlig og har etablert en egen avdeling for brannsikkerhet, og håper å utfordre både myndigheter og andre aktører til å få brannsikkerhet høyere på agendaen.
Et mer helhetlig regnestykke vil vise at det er samfunnsøkonomisk fordelaktig å investere i slokkesystemer i tunnelene. Akkurat som det er økonomisk fordelaktig for bygninger og bedrifter for øvrig. Legger man til sikkerheten for liv, og å unngå de mest traumatiske opplevelsene for bilistene, blir regnestykket enda enklere å få i pluss.

Hilsen avd. brannsikkerhet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *